Satsing på strategisk viktige muliggjørende teknologier – satsing gjennom strukturer som bryter ned siloene

De nye muliggjørende teknologiene som modnes frem, gir nye muligheter – og det skjer i større eller mindre grad i hele bredden av næringslivet. Digital21 har gjort vurderinger av 16 av de nye fremvoksende muliggjørende teknologiene. Alle disse får betydning i mer eller alle næringer, men naturligvis i ulik grad. Digital21 har vurdert alle disse opp mot et sett av kriterier og peker på fire muliggjørende teknologier hvor vi må bygge kompetanse og kapasitet gjennom en strategisk satsing på forskning og utvikling.

Disse strategiske teknologiene er
1  Kunstig intelligens

2  Stordata

3  Tingenes internett – IoT

4  Autonome systemer.

I tillegg må det satses klarere på cybersikkerhet som en avgjørende del av den nasjonale kunnskaps‑ og teknologibasen

På disse teknologiområdene vil Digital21 anbefale å legge forholdene spesielt til rette gjennom strategiske FOUI-satsinger og andre virkemidler for å lage prototyper og gjennomføre demonstrasjoner, slik at næringslivet blir motivert til å ta i bruk nye løsninger og ny teknologi. Det må etableres strukturer som bryter silotenkningen, og Norge må stimulere fremvekst av nye næringsaktører som kan utvikle og levere de nye løsningene inn mot flere sektorer. Digital21 mener dette bør gjøre gjennom:

Spisskompetanse – fire strategiske og langsiktige satsingsområder, blant annet gjennom

• å etablere FND-er – forskningssentre for næringsdrevet digitalisering
• kontinuitet over tid når det gjelder øvrige utlysninger av KPN og forskerprosjekter på de fire områdene. La utlysningene følge strategien.
• å opprettholde vekten på IKT og digitalisering i sektorprogrammene

Breddekompetanse – styrk FOU når det gjelder øvrige fremvoksende muliggjørende teknologier, blant annet gjennom at

• Forskningsrådet setter i verk tverrgående kompetanseprosjekter for næringslivet (KPN-er) innenfor de resterende av de muliggjørende teknologiene som er pekt på som relevante i tiden fremover.

Forenkling, forutsigbarhet og slagkraft i virkemidlene, blant annet gjennom

• å etablere flere ordninger for «fast track» og «one stop shop»

Tilrettelegging for økt tempo når det er behov for det, blant annet gjennom

• å skape et mer fleksibelt virkemiddel for en innovasjonsprosjekter i næringslivet med vekt på agilitet, «IPAgil». Dette vil ivareta behovet for hurtig respons og høy intensitet i gjennomføringen.
• at det settes i verk enkle finansieringsmekanismer knyttet til sentersatsingene, FND-ene, som gjør det mulig å gjennomføre hurtige «utviklingssprinter» med basis i FND-ene

Utvikle kunnskap om effektene av digitalisering, gjennom å iverksette følgeforskning for å se rekkevidden av ny teknologi og nye løsninger før tjenestene, metodene og applikasjonene er fullt utviklet og tatt i bruk

Innovasjon – skape mer næringsvirksomhet, blant annet gjennom flere konkrete forslag som styrker virkemidlene for næringsutvikling, vekst og entreprenørskap, –  både i nye og i eksisterende virksomheter.

Tilstrekkelig kompetanse er en forutsetning for at næringslivet skal kunne utnytte og utvikle digital teknologi. I dag er det mangel på kompetanse. Dette er grundig dokumentert gjennom mange undersøkelser over flere år. Digital21 har beskrevet et spekter med tiltak innenfor tre områder med sikte på å sikre tilstrekkelig kompetanse og effektiv bruk av den kompetansen som finnes:

Digital21 anbefaler:

Mer effektiv kompetanseutvikling i næringslivet:

• Etablere skalerbare etterutdanningstilbud i IKT for yrkesaktive
• Etablere incentiver for at bedrifter skal åpne bedriftsinterne opplæringsprogrammer for andre virksomheter
• Etablere en portal for å etablere en mer effektiv tilgang til kvalitetssikrede web-baserte opplæringsprogrammer
• Mer effektiv kunnskapsdeling gjennom næringsklynger og rådgivning
• Vurdere om skatteincentivene for kompetanse er tilstrekkelig i dag eller om de bør suppleres med ytterligere ordninger

Økt kapasitet og mer fleksibilitet i IKT-utdanningen:

• Økt antall studieplasser i STEM-fagene
• Øke utdanningen av IKT-kandidater
• Heve finansieringskategori for ingeniør- og teknologistudier for å realisere punktene over
• Legge til rette for praksis gjennom studiet, som for eksempel trainee-ordninger og internships for IKT-studenter

Styrket digital allmennutdanning

• Styrket allmenn digital komponent i høyere utdanning
• Allmenn digital komponent i videregående utdanning
• Styrking av IKT-tilbudet i grunnskolen for å stimulere den digitale skaperkraften
• Styrke satsingen på profesjonsfaglig digital kompetanse i lærerutdanningen og i etter- og videreutdanningen

Det bør etableres et partnerskap, med basis i trepartssamarbeidet, for organisering, tilrettelegging og ressursmobilisering for å kunne gjennomføre en satsing på digital kompetanse, inkludert flere av tiltakene nevnt ovenfor.

«Data er den nye oljen» er et mantra som gjentas ofte. Men vekstpotensialet ligger ikke bare i dataene, men i en kombinasjon av tilgjengelige og godt strukturerte data, en infrastruktur som knytter det hele sammen og tilgang på datakraft. Det trengs dessuten spisskompetanse for å kunne utnytte potensialet i helheten.

Digital21 anbefaler tiltak på to viktige områder for å styrke næringslivets evne til å ta i bruk digitalisering som gir økt verdiskaping:

Å implementere en aktiv strategi for datafangst og deling. Tre viktige hovedelementer bør være

• å sikre internasjonalt stabile rammebetingelser for infrastruktur og tilgang til teknologi for norske virksomheter
• å etablere én dataportal for å gjøre offentlige datasett tilgjengelige Digital21s forslag til prinsipper for én dataportal
• å sørge for åpne API-er Digital21s forslag til prinsipper for åpne API-er

Næringsrettet satsing på digital infrastruktur. Denne satsingen bør innebære

• nasjonal kontroll for å sikre like vilkår for tilgang og bruk, dekning, og sikkerhet
• at man legger vekt på muligheter for næringsutvikling, blant annet gjennom etablering av interkontinentale forbindelser og å legge til rette for bygging av fiberkabel langs norskekysten
• å forberede fremtidens infrastruktur (blant annet 5G-nettet)

Manglende fokus på cybersikkerhet rammer både næringslivet og samfunnslivet. En helhetlig tilnærming til cybersikkerhet vil være helt avgjørende for å lykkes med å øke bruken av digitale teknologier; god cybersikkerhet må ligge i bunnen som en forutsetning. Cybersikkerhet ivaretar den tilliten vi allerede har i det norske samfunnet. Ved å ta riktige grep tidlig kan god sikkerhet, sammen med stabile samfunnsforhold, god infrastruktur og riktig etisk regelverk, skape fortrinn for norsk næringsliv. Det finnes allerede i dag gode anbefalinger fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet om hvordan bedrifter og næringslivet samlet sett kan ivareta sikkerhet, og fra Datatilsynet foreligger det anbefalinger om hvordan man kan ivareta personvernet. I tillegg er det viktig å legge til rette for god sikkerhetskultur og økt kompetanse på området.

Digital 21 anbefaler:

Motiver, støtt og still krav til bedriftene.

• Gi tilgang til robuste verktøy med enkle kjøreregler og sjekkliste for enkel «helse»-sjekk av den digitale sikkerheten tilpasset små og mellomstore bedrifter i bedrifter.
• Bedre informasjonsflyten fra det offentlige til privat næringsliv om sikkerhetshendelser for å avverge ondsinnede angrep
• Still krav til minimumsstandard for cybersikkerhet fra leverandører til det offentlige.
• Kort ned behandlingstid på søknader om sikkerhetsklarering

Løft kompetansen på området cybersikkerhet.

• Cybersikkerhet som eget fagområde: Utdanning i cybersikkerhet må styrkes som eget fagområde for å møte behov nå og i fremtiden. Behovet for akademisk spisskompetanse innen cybersikkerhetkryptologi vil vil kunne være betydelig.
• Cybersikkerhet integrert i digital basiskunnskap: Selv teknologisk avanserte sikkerhetsløsninger kan bli kompromittert ved personlige feil. Derfor bør styrket sikkerhetsforståelse bør være en del av den digitale breddekompetansen helt fra grunnskole til universitetsnivå, uavhengig av spesialisering. Cybersikkerhet må stå sentralt også i fagutdanning og etter- og videreutdanning for yrkesaktive.

Offentlig sektor, lover og regelverk er i stor grad utviklet sektorvis. Det konstitusjonelle ansvaret gjennom departement, direktorater og etater er også knyttet til den enkelte sektor. De utfordringene og mulighetene digitaliseringen bringer med seg, skjer imidlertid uavhengig av den måten vi som samfunn er organisert på. Mulighetene er generiske; de opptrer i mange av de tradisjonelle sektorene – parallelt. Det betyr at forvaltningen og utviklingen av rammeverket må skje på tvers av de tradisjonelle sektor- og ansvarsgrensene.

Digital21 anbefaler følgende prinsipper for utvikling av et offentlig rammeverket:

• Innovasjon som prinsipp ved bestilling av varer og tjenester til det offentlige
• Offentlighet som prinsipp i dataforvaltning
• Enkelhet som prinsipp for regulering og samhandling

I strategien presenterer Digital21 17 konkrete forslag for å bidra til å utvikle et offentlig rammeverk i tråd med prinsippene over.