digital

0%

21

Digital21 skal fremme næringslivets evne og mulighet til både å utvikle og ta i bruk ny teknologi og kunnskap i takt med den økende digitaliseringen.

Digital21 har utarbeidet en strategi med mer enn 60 konkrete tiltak som alle sammen skal bidra til at vi beveger oss i riktig retning. Strategien peker på fem viktige oppgaver som næringslivet, akademia og det offentlige må løse sammen. De fem oppgavene er:

Etablere en relevant kunnskaps- og teknologibase og utvikle ny næringsvirksomhet

Satsing på strategisk viktige muliggjørende teknologier – satsing gjennom strukturer som bryter ned siloene

 

De nye muliggjørende teknologiene som modnes frem, gir nye muligheter – og det skjer i større eller mindre grad i hele bredden av næringslivet. Digital21 har gjort vurderinger av 16 av de nye fremvoksende muliggjørende teknologiene. Alle disse får betydning i mer eller alle næringer, men naturligvis i ulik grad. Digital21 har vurdert alle disse opp mot et sett av kriterier og peker på fire muliggjørende teknologier hvor vi må bygge kompetanse og kapasitet gjennom en strategisk satsing på forskning og utvikling.

 

Disse strategiske teknologiene er
1  Kunstig intelligens

2  Stordata

3  Tingenes internett – IoT

4  Autonome systemer.

 

I tillegg må det satses klarere på cybersikkerhet som en avgjørende del av den nasjonale kunnskaps‑ og teknologibasen

På disse teknologiområdene vil Digital21 anbefale å legge forholdene spesielt til rette gjennom strategiske FOUI-satsinger og andre virkemidler for å lage prototyper og gjennomføre demonstrasjoner, slik at næringslivet blir motivert til å ta i bruk nye løsninger og ny teknologi. Det må etableres strukturer som bryter silotenkningen, og Norge må stimulere fremvekst av nye næringsaktører som kan utvikle og levere de nye løsningene inn mot flere sektorer. Digital21 mener dette bør gjøre gjennom:

 

Spisskompetanse – fire strategiske og langsiktige satsingsområder, blant annet gjennom

  • å etablere FND-er – forskningssentre for næringsdrevet digitalisering
  • kontinuitet over tid når det gjelder øvrige utlysninger av KPN og forskerprosjekter på de fire områdene. La utlysningene følge strategien.
  • å opprettholde vekten på IKT og digitalisering i sektorprogrammene

 

Breddekompetanse – styrk FOU når det gjelder øvrige fremvoksende muliggjørende teknologier, blant annet gjennom at

  • Forskningsrådet setter i verk tverrgående kompetanseprosjekter for næringslivet (KPN-er) innenfor de resterende av de muliggjørende teknologiene som er pekt på som relevante i tiden fremover.

 

Forenkling, forutsigbarhet og slagkraft i virkemidlene, blant annet gjennom

  • å etablere flere ordninger for «fast track» og «one stop shop»

 

Tilrettelegging for økt tempo når det er behov for det, blant annet gjennom

  • å skape et mer fleksibelt virkemiddel for en innovasjonsprosjekter i næringslivet med vekt på agilitet, «IPAgil». Dette vil ivareta behovet for hurtig respons og høy intensitet i gjennomføringen.
  • at det settes i verk enkle finansieringsmekanismer knyttet til sentersatsingene, FND-ene, som gjør det mulig å gjennomføre hurtige «utviklingssprinter» med basis i FND-ene

 

Utvikle kunnskap om effektene av digitalisering, gjennom å iverksette følgeforskning for å se rekkevidden av ny teknologi og nye løsninger før tjenestene, metodene og applikasjonene er fullt utviklet og tatt i bruk

 

Innovasjon – skape mer næringsvirksomhet, blant annet gjennom flere konkrete forslag som styrker virkemidlene for næringsutvikling, vekst og entreprenørskap, –  både i nye og i eksisterende virksomheter.

Sikre tilstrekkelig kompetanse med riktig innretning

Tilstrekkelig kompetanse er en forutsetning for at næringslivet skal kunne utnytte og utvikle digital teknologi. I dag er det mangel på kompetanse. Dette er grundig dokumentert gjennom mange undersøkelser over flere år. Digital21 har beskrevet et spekter med tiltak innenfor tre områder med sikte på å sikre tilstrekkelig kompetanse og effektiv bruk av den kompetansen som finnes:

 

Digital21 anbefaler:

Mer effektiv kompetanseutvikling i næringslivet:

  • Etablere skalerbare etterutdanningstilbud i IKT for yrkesaktive
  • Etablere incentiver for at bedrifter skal åpne bedriftsinterne opplæringsprogrammer for andre virksomheter
  • Etablere en portal for å etablere en mer effektiv tilgang til kvalitetssikrede web-baserte opplæringsprogrammer
  • Mer effektiv kunnskapsdeling gjennom næringsklynger og rådgivning
  • Vurdere om skatteincentivene for kompetanse er tilstrekkelig i dag eller om de bør suppleres med ytterligere ordninger

 

Økt kapasitet og mer fleksibilitet i IKT-utdanningen:

  • Økt antall studieplasser i STEM-fagene
  • Øke utdanningen av IKT-kandidater
  • Heve finansieringskategori for ingeniør- og teknologistudier for å realisere punktene over
  • Legge til rette for praksis gjennom studiet, som for eksempel trainee-ordninger og internships for IKT-studenter

 

Styrket digital allmennutdanning

  • Styrket allmenn digital komponent i høyere utdanning
  • Allmenn digital komponent i videregående utdanning
  • Styrking av IKT-tilbudet i grunnskolen for å stimulere den digitale skaperkraften
  • Styrke satsingen på profesjonsfaglig digital kompetanse i lærerutdanningen og i etter- og videreutdanningen

 

Det bør etableres et partnerskap, med basis i trepartssamarbeidet, for organisering, tilrettelegging og ressursmobilisering for å kunne gjennomføre en satsing på digital kompetanse, inkludert flere av tiltakene nevnt ovenfor.

Gjøre dataressurser tilgjengelig og ha en næringsrettet utvikling av infrastrukturen

«Data er den nye oljen» er et mantra som gjentas ofte. Men vekstpotensialet ligger ikke bare i dataene, men i en kombinasjon av tilgjengelige og godt strukturerte data, en infrastruktur som knytter det hele sammen og tilgang på datakraft. Det trengs dessuten spisskompetanse for å kunne utnytte potensialet i helheten.

 

Digital21 anbefaler tiltak på to viktige områder for å styrke næringslivets evne til å ta i bruk digitalisering som gir økt verdiskaping:

 

Å implementere en aktiv strategi for datafangst og deling. Tre viktige hovedelementer bør være

 

Næringsrettet satsing på digital infrastruktur. Denne satsingen bør innebære

  • nasjonal kontroll for å sikre like vilkår for tilgang og bruk, dekning, og sikkerhet
  • at man legger vekt på muligheter for næringsutvikling, blant annet gjennom etablering av interkontinentale forbindelser og å legge til rette for bygging av fiberkabel langs norskekysten
  • å forberede fremtidens infrastruktur (blant annet 5G-nettet)

Sørge for cybersikkerhet – som et nødvendig premiss

Manglende fokus på cybersikkerhet rammer både næringslivet og samfunnslivet. En helhetlig tilnærming til cybersikkerhet vil være helt avgjørende for å lykkes med å øke bruken av digitale teknologier; god cybersikkerhet må ligge i bunnen som en forutsetning. Cybersikkerhet ivaretar den tilliten vi allerede har i det norske samfunnet. Ved å ta riktige grep tidlig kan god sikkerhet, sammen med stabile samfunnsforhold, god infrastruktur og riktig etisk regelverk, skape fortrinn for norsk næringsliv. Det finnes allerede i dag gode anbefalinger fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet om hvordan bedrifter og næringslivet samlet sett kan ivareta sikkerhet, og fra Datatilsynet foreligger det anbefalinger om hvordan man kan ivareta personvernet. I tillegg er det viktig å legge til rette for god sikkerhetskultur og økt kompetanse på området.

 

Digital 21 anbefaler:

 

Motiver, støtt og still krav til bedriftene.

  • Gi tilgang til robuste verktøy med enkle kjøreregler og sjekkliste for enkel «helse»-sjekk av den digitale sikkerheten tilpasset små og mellomstore bedrifter i bedrifter.
  • Bedre informasjonsflyten fra det offentlige til privat næringsliv om sikkerhetshendelser for å avverge ondsinnede angrep
  • Still krav til minimumsstandard for cybersikkerhet fra leverandører til det offentlige.
  • Kort ned behandlingstid på søknader om sikkerhetsklarering

 

Løft kompetansen på området cybersikkerhet.

  • Cybersikkerhet som eget fagområde: Utdanning i cybersikkerhet må styrkes som eget fagområde for å møte behov nå og i fremtiden. Behovet for akademisk spisskompetanse innen cybersikkerhetkryptologi vil vil kunne være betydelig.
  • Cybersikkerhet integrert i digital basiskunnskap: Selv teknologisk avanserte sikkerhetsløsninger kan bli kompromittert ved personlige feil. Derfor bør styrket sikkerhetsforståelse bør være en del av den digitale breddekompetansen helt fra grunnskole til universitetsnivå, uavhengig av spesialisering. Cybersikkerhet må stå sentralt også i fagutdanning og etter- og videreutdanning for yrkesaktive.

Utvikle offentlig rammeverk som stimulerer innovasjon og digitalisering

Offentlig sektor, lover og regelverk er i stor grad utviklet sektorvis. Det konstitusjonelle ansvaret gjennom departement, direktorater og etater er også knyttet til den enkelte sektor. De utfordringene og mulighetene digitaliseringen bringer med seg, skjer imidlertid uavhengig av den måten vi som samfunn er organisert på. Mulighetene er generiske; de opptrer i mange av de tradisjonelle sektorene – parallelt. Det betyr at forvaltningen og utviklingen av rammeverket må skje på tvers av de tradisjonelle sektor- og ansvarsgrensene.

 

Digital21 anbefaler følgende prinsipper for utvikling av et offentlig rammeverket:

  • Innovasjon som prinsipp ved bestilling av varer og tjenester til det offentlige
  • Offentlighet som prinsipp i dataforvaltning
  • Enkelhet som prinsipp for regulering og samhandling

 

I strategien presenterer Digital21 17 konkrete forslag for å bidra til å utvikle et offentlig rammeverk i tråd med prinsippene over.

Digitalisering griper inn i på nye måter.

Det betyr at vi må tenke annerledes om organisering. Vi må bygge kompetanse på tvers – vi må utvikle teknologier som fungerer på tvers – vi må utvikle bedrifter som opererer på tvers – vi må utvikle regelverk på tvers – og vi må sørge for at forvaltningen også kan operere på tvers.

 

Digital21 har gjennomført en omfattende og involverende strategiprosess. Vi har vært ute og hørt hvor skoen trykker for norsk næringsliv og har hatt 600 deltagere på elleve innspillmøter rundt i landet. Vi har etablert seks ekspertgrupper på områder som er viktige for næringslivets evne til å utvikle, innovere og ta i bruk ny teknologi.

Seks ekspertgrupper i Digital21

Det er mange enkeltfaktorer og forhold som påvirker næringslivets evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi og kompetanse. Det er et sammensatt bilde. Styringsgruppen for Digital21 har identifisert seks områder som har stor betydning. På disse områdene er det nedsatt seks ekspertgrupper som har utarbeidet rapporter med anbefalinger.

 

Last ned og les ekspertgruppenes rapporter her:

Om Digital21

Digital21 er opprettet av Nærings- og fiskeridepartement som et resultat av anbefalinger i industrimeldingen, Meld. St. 27 (2016-2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende.

 

Digital21 handler om næringslivets evne og mulighet til både å utvikle og ta i bruk ny teknologi og kunnskap i takt med den økende digitaliseringen, og Digital21 skal fremme forslag til en bred og samlet strategi på tvers av ulike næringer og kompetansemiljøer.

 

Det langsiktige målet for Digital21 er å bidra til økt digitalisering i næringslivet.

Det er mange enkeltfaktorer og forhold som påvirker næringslivets evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi og kompetanse. Det er et sammensatt bilde. Styringsgruppen for Digital21 har identifisert seks områder som har stor betydning:

 

  • Muliggjørende teknologier
  • FOUI – forskning, utvikling og innovasjon
  • Kompetanse
  • Dataressurser og infrastruktur
  • Sikkerhet
  • Offentlig rammeverk


Digital21 har etablert ekspertgrupper på disse seks områdene. 

Hva er en 21-prosess?

En 21-prosess er et aktørdrevet nasjonalt strategiarbeid på oppdrag fra regjering eller departement for å fremme forskningsbasert verdiskaping og utvikling på viktige samfunnsområder. En 21-prosess kjennetegnes ved at den

 

  • møter utfordringer på viktige samfunnsområder
  • utvikler helhetlige nasjonale strategier for forskning og innovasjon
  • involverer bredt gjennom åpne innspillsrunder og møter
  • skaper samspill mellom næringsliv, forskning, interesseorganisasjoner og myndigheter

 

Den grunnleggende tanken bak å organisere et slikt strategiarbeid på denne måten er å sikre godt samsvar mellom den FoU- og innovasjonspolitikken myndighetene etablerer i den aktuelle sektoren eller næringen, og de strategiske ambisjonene og behovene aktørene i næringslivet har. Derfor er slike prosesser organisert med god involvering fra næringslivet.

Digital21 styringsgruppe


Morten Dalsmo

SINTEF Digital leder


Heidi Austlid

IKT-Norge


Arve Ulriksen Mo

Industripark AS


Kjetil Thorvik Brun

Abelia


Lise Randeberg

Tekna


Silvija Seres

Polyteknisk forening


Christoffer Hernæs

S-banken


Toril Nag

Lyse Energi


Rune Foshaug

NHO


Kjetil Staalesen

LO


Morten Dæhlen

UiO


Hilde Aspås

iKuben


Geir K. Engdahl

Cognite

Digital21 – Sekretariatet ligger i DigitalNorway – Toppindustrisenteret


Trond Moengen

DigitalNorway
Sekretariatsleder

Sekretariatet i DigitalNorway har i hovedsak bestått av Trond Moengen, Ivar Pettersen og Eirik Andreassen

www.digitalnorway.com

 

Sekretariatsleder: Trond Moengen
trond.moengen@digitalnorway.com

Digital21 landet rundt

Digital21 har vært landet rundt for å få innspill fra næringslivet i de ulike regionene. Hovedtrekk fra de regionale innspillsmøtene er oppsummert i en egen kortfattet rapport. Arbeidet i ekspertgruppene og styringsgruppen i Digital21 har tatt inn mange av innspillene i sine vurderinger, så nærmere redegjørelse for situasjonen og for tiltak på områder som nevnes i rapporten fra innspillsrunden, er i stor utstrekning fanget opp gjennom anbefalingene fra ekspertgruppene og styringsgruppen.

 

Elleve hovedoverskrifter som samler mange av innspillene

  • Engasjert for digitalisering
  • Endringsvilje, dels høy kompetanse og dels rådløshet
  • Verdi i samarbeid og møteplasser – trenger mer
  • Oppriktig vilje til å dele innsikt – mer nøling til å dele data
  • Offentlig sektor med nøkkelrolle – trenger bedre samspill offentlig–privat
  • Legge til rette for entreprenørskap
  • Om virkemiddelapparatet 1: Best for de store – krevende for de små
  • Om virkemiddelapparatet 2: Ønske om større forutsigbarhet for krevende utviklingsløp
  • Om virkemiddelapparatet 3: Behov for tempo i utviklingsprosjekter – IPN-virkemiddelet
    treffer ikke helt for disse prosjektene
  • Næringslivet etterlyser sterkere næringskompetanse i forskningsmiljøene
  • Infrastruktur – her hvor næringslivet er 
Sted Tidspunkt Samarbeidspartner
Grenland 11. januar Herøya industripark
Ålesund 19. januar ÅKP – Ålesund kunnskapspark
Tromsø 6. februar Norinnova Technology Transfer
Mo i Rana 7. februar Kunnskapsparken Helgeland
Arendal 14. februar GCE Node
Kristiansand 14. februar GCE Node
Stavanger 21. februar Stavanger Næringsforening
Trondheim 27. februar NTNU Digital
Oslo 1. mars NHO Oslo og Akershus
Bergen 20. mars BTO – Bergen teknologioverføring
Raufoss 2. mai SINTEFF manufacturing / NCE Raufoss

Digital21
Forskningsparken
Gaustadalléen 21
0349 Oslo
post@digitalnorway.com

Sekretariat for Digita21 ligger hos DigitalNorway

www.digitalnorway.com

Sekretariatsleder: Trond Moengen
trond.moengen@digitalnorway.com